Når valget er over, skal Stortinget ta stilling til hele 45 grunnlovsforslag. Skal 16-åringer få stemmerett? Skal kongehuset avvikles? Er samer «folk» eller «urfolk»? Skal vi ha flere folkeavstemninger? Skal odels- og åseteretten oppheves? Skal retten til asyl stå i Grunnloven?
Grunnloven er folkets samfunnskontrakt: Den inneholder de grunnreglene som folket er blitt enige om, som makthaverne må styre etter. Vi tenker kanskje ikke så mye på den, men Grunnloven er faktisk ganske viktig i våre daglige liv. Ikke bare gir den grunnlaget for årets valg, det er også den som gjør at regjeringen kan foreslå lover om alt fra mobilbruk i bil via ulvejakt til oljeboring. Og at de ikke blir vedtatt med mindre flertallet i Stortinget er enig i dem. Og at domstolene må si at politiet ikke kan tvinge deg til å åpne mobiltelefonen din for dem med fingeren, før Stortinget lager en egen lov om dette. Og at alle partier, medier og borgere er sikret den ytringsfrihet en valgkamp forutsetter.
Mens vanlige lover lages og endres av Stortinget og regjeringen alene, kan ikke endringer i Grunnloven skje uten at vi – folket - har fått muligheten til å bidra direkte. Grunnlovsforslag fremsettes før valg, men kan først vedtas etterpå. Slik kan vi, få være med på å bestemme hvilke endringer vi vil ha – og dermed hva som skal stå i den samfunnskontrakten Grunnloven er.
Men hvordan skal vi skjønne hvilke endringer vi kan stemme for eller mot? Når de folkevalgte ikke sier noe om dem i valgkampen? Og når mediene (dermed) heller ikke interesserer seg for dem? Selv før den store grunnlovsreformen i 2014 var de ulike endringsvalg ikke nevnt i noen partiprogrammer.
Som så mye annet i vårt system er det demokratiske siktemål med grunnlovsendringer i høyden et abstrakt ideal – få velgere velger parti ut fra hvilke grunnlovsforslag partiet har fremsatt. Men i en tid der Grunnloven blir stadig viktigere – både som rettskilde og som politisk styringsdokument – burde vi vel i det minste informeres litt?
Nasjonal institusjon for menneskerettigheter innleder, tegner og forklarer – og sentrale forslagsstillere får argumentere for sine favorittforslag.
Debattleder: Åsne Julsrud, dommer, Oslo tingrett
