Politikerne er opptatt av å bygge en helse- og omsorgssektor som skal nå alle. Likevel faller flere utenfor, og stadig større grupper opplever dårligere tilgang til helsetjenester. Minoritetskvinner er de store taperne i dagens system. Vi vet at flere har en bakgrunn hvor kropp og helse er tabubelagte temaer, mange har også språkutfordringer og manglende kunnskap om hvordan helsevesenet fungerer. Det hjelper ikke å bygge verdens beste helsevesen dersom stadig flere ikke vet hvordan de skal benytte seg av det.
Kreft er et område hvor ulikhetene er særlig tydelige. Kreftbehandling blir stadig mer komplisert, og forventningene til pasientenes medvirkning er høye. Medvirkning forutsetter at pasientene har en grunnleggende kunnskap om egen kropp og helse, og når gapet mellom helsevesenets forventninger og pasientenes forståelse blir for stort, vil resultatet være at noen får et dårligere helsetilbud.
Hvorfor gjør ikke politikerne nok for å snu denne utviklingen?