I grunnskolen er ny læreplan på trappene, og fra 2020 skal alle
6-åringer utdannes til å bli engasjerte, historiebevisste og demokratiske medborgere. Men hva betyr dette i praksis for læreren?
Å utdanne borgere med samfunnets «rette» verdier og holdninger er langt på vei lagt på skolens skuldre, og i de nye læreplanene er kompetanse om demokrati og medborgerskap ett av de sentrale temaene som skal inn i alle fag.
Utenfor klasserommene vokser antidemokratiske krefter. Forslagene til endringer i samfunnsfag og historie har fått fagfolk til å reagere, samtidig som tusenvis av norske skoleungdom skulker skolen for å engasjere seg i klimasaken.
I Arendal tar vi diskusjonen videre og spør:
• Hva mener vi egentlig når vi sier at læreplanen skal støtte den enkelte elev til å bli en selvstendig, tenkende, aktivt deltakende medborger?
• Hvilken rolle spiller læreplanen som middel til å faktisk gjøre en forskjell i skolehverdagen?
• Er kunnskap om demokrati, fred og menneskerettigheter godt nok representert i de nye læreplanene?
• Unge mennesker erfarer demokratiet først og fremst utenfor klasserommet. Hvilken rolle kan freds- og menneskerettighetssentrenes ta?
PANELET:
Ordstyrer: Guri Hjeltnes, direktør, HL-senteret
OM ARRANGØRENE:
HL-senteret, ARKIVET, Raftostiftelsen, Nansen Fredssenter, Falstadsenteret, Det Europeiske Wergelandssenteret og Narviksenteret utgjør Freds- og menneskerettighetssentrene i Norge. De syv sentrene mottar statsstøtte for å gi opplæring i demokratisk medborgerskap og menneskerettigheter. Hos sentrene finner du forskere, fagfolk og undervisere som jobber for demokrati, fred og menneskerettigheter, særlig rettet mot barn og unge. Flere av sentrene jobber også med dokumentasjon og forskning.