EU har som mål å kutte klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990. For å få til dette, skal andelen fornybar energi økes til minst 32 prosent, opp fra rundt 18 prosent i dag. Norge er i ferd med å binde seg fullt og helt til EUs klima- og energipolitikk, og må derfor følge reglene som EU fastsetter på disse områdene.
EUs klimakvotesystem oppfattes av mange som hjørnesteinen i EUs klima- og energipolitikk, og omfatter omtrent halvparten av klimagassutslippene i EU og EØS. Men lenge var kvoteprisene så lave at systemet i praksis ikke fungerte fordi det ga få incentiver til å investere i mer klimavennlig energiproduksjon. Nå har dette begynt å snu, og høyere kvotepriser gjør at kvotesystemet er i ferd med å bli en viktigere pådriver for det grønne skiftet.
Den andre halvparten av EUs klimagassutslipp – som kommer fra landbruket, bygninger, avfall og transportsektoren – dekkes av andre regelverk. Ifølge nye EU-regler, kan EU- og EØS-landene nå handle med klimagassreduksjoner på tvers av landegrensene, og få overført ledige kvoter fra EUs klimakvotesystem. I tillegg kan de også trekke fra karbon som lagres i skog.
Hva betyr alt dette for Norge? Hvilke konsekvenser har økte kvotepriser for norsk næringsliv og for husholdningene? Og er det politikk og regelverk som styrer klimagassutslippene våre, eller er det egentlig været, råvarepriser og global økonomi som har siste ordet?
Dette er noen av temaene vi skal belyse under dette seminaret i Arendal 13. august, som blir arrangert av CICERO i samarbeid med Fridtjof Nansens Institutt.
Program:
09.15: Velkommen v/Kristin Halvorsen
09.18: Forskerinnledninger om EUs klima- og energipolitikk og betydningen for Norge:
09.40: Hvordan næringslivet ser på dette:
09.55-10.15: Debatt mellom innlederne ledet av Kristin Halvorsen, med spørsmål fra publikum
