Fake news

Mens begrepet «Fake news» knapt ble brukt for tre år siden, hevder mange nå at fake news er en alvorlig trussel mot demokratiet. Terminologien «fake news» ble for alvor kjent for folk flest i forbindelse med Donald Trumps valgkamp, der Trump til stadighet karakteriserte deler av de kritiske oppslagene om ham selv som «fake news».

Men fake news er ikke noe nytt fenomen. Opp igjennom historien ser vi at falske nyheter, feil bruk eller fordreining av fakta, løgn, og overdrivelser er benyttet i det offentlige ordskiftet.

Fake news kan sees på som en trussel mot vårt demokrati fordi samfunnsborgerne får presentert en falsk virkelighet, og foretar viktige valg (som f.eks. stemmegivning) basert på informasjon som ikke er riktig.

Fake news er også tett knyttet til folks endrede medievaner. Mens aviser i tidligere tider var eneste nyhetskilde – er det i dag et vell av kilder som folk henter informasjon fra. Blant ungdom er f.eks. YouTube i ferd med å bli den overlegne informasjonskilden. 500 000 nordmenn i alderen 15-29 år bruker YouTube hver dag og ukentlig har YouTube en dekningsgrad på hele 94% i aldersgruppen 12-17 år (mens NRK bare har en dekning på 35%).

Målet med debatten er å sette søkelys på den betydning «fake news» har i vårt samfunn. Fokus skal være på det norske samfunn. Bruken av fake news i andre land, som f.eks. USA er mye diskutert og godt dokumentert. Men det har vært relativt lite forskning og debatt om hvorvidt fake news er et problem i det norske samfunn. Noen nye nettsider som resett.no, og document.no har bidratt til debatt om bruk av fake news i Norge, men fake news i en norsk sammenheng er foreløpig noe som bare assosieres med ytterliggående og små nyhets- og meningsorganisasjoner. Det kunne derfor være interessant å sette søkelys på bruk av fake news i Norge.