Den norske boligmodellen er en suksesshistorie: 8 av 10 nordmenn eier til en hver tid sin egen bolig.
Bolig er en pilar i det norske velferdssamfunnet ved siden av helse, utdanning og arbeid.
Fordelene av selveie kan ikke undervurderes: Det har positiv effekt på sparing, deltagelse i arbeidslivet, produktivitet og fordeling.
I generasjoner er det blitt lagt til rette for selveiermodellen gjennom moderat boligbeskatning og fradragsrett for gjeldsrenter. For 2018 er subsidiene gjennom lav formueskatt og fravær av gevinstbeskatning anslått til cirka 50 milliarder. I tillegg kommer rentefradraget.
Til tross for lav boligbeskatning har skattetrykket på bolig økt de senere årene grunnet mer presis likningsberegning og større boligverdier. Dessuten har inndrivingen av dokumentavgift og utskrivningen av kommunal eiendomsskatt vokst markant det siste tiåret.
På samme tid har førstegangskjøpere i takt med den sterke utviklingen i norsk økonomi på 2000-tallet blitt yngre. Likevel er mange bekymret for fremtiden til den norske boligmodellen og muligheten for å bli boligeier på grunn høye boligprisene og begrensningene boliglånsforskriften setter for å kunne få boliglån.
Man må være litt «rik» for å kunne få boliglån og få glede av skattesubsidiene for boligeiere. Det utfordrer legitimiteten til dagens modell.
Vi tar debatten og stiller spørsmålene:
Innledninger ved:
Administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge om politikk for førstegangskjøpere.
Professor og forskningssjef Erling Røed Larsen i Eiendomverdi AS om tilgangen til boligmarkedet for befolkningen med gjennomsnittlige inntekter.
Paneldebatt med:
Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (Frp)
Stortingsrepresentant Mudassar Kapur (H)
Stortingsrepresentant Rigmor Aasrud (Ap)
Stortingsrepresentant Karin Andersen (Sv)
Ordstyrer: Kommunikasjonsjef Erik Lundesgaard (Eiendom Norge)