Stortinget har bestemt at UiO skal etablere et utdanningstilbud for religiøse ledere fra ulike religioner. Hva slags kompetanse bør disse lederne ha, og hvilke forventninger kan vi ha til dem? Hva ønsker vi å oppnå med en slik utdanning? Vi inviterer til paneldebatt med politikere, journalister, akademikere og religiøse ledere for å snakke om forventninger og ønsker til dagens og morgendagens religiøse ledere i Norge.
Det norske samfunnet er blitt mer pluralistisk både når det gjelder religion og kultur. Oppfatningen både av hva som er godt religiøst lederskap og hvem som kan bli religiøse ledere har også forandret seg. I dag finner vi religiøse ledere i Norge med svært ulike oppgaver, kompetansenivåer, posisjoner og uttrykksformer. Vi finner både kvinner og menn, ulike aldersgrupper og bakgrunner.
Trossamfunnene inkludert Den norske kirke har sine egne sett med krav og forventninger til sine ledere. Ofte forventes de å være veivisere, meningsskapere og kunne løfte betydningen av en tro inn en bestemt kontekst. De forholder seg til andre tros- og livssynsamfunn, til det politiske og kulturelle Norge og til media, til lokalsamfunn og storsamfunn og ofte til transnasjonale fellesskap.
For immigrantmenigheter og –forsamlinger kan ledere også være dem som tolker og tilrettelegger for mennesker som kommer til Norge som flyktninger og immigranter. For noen er det å ha en religiøs lederstilling en betalt fulltidsjobb, for andre et tillitsverv eller en deltidsjobb. Politikere kan ha forventninger til religiøse ledere om at de skal være endringsagenter eller arbeide med integrasjon og motvirke ekstremisme. Journalister ønsker seg intervjuobjekter og personer som kan svare på vegne av religiøse tradisjoner og trossamfunn. Forventninger til religiøse ledere kan med andre ord være meget mangfoldige, kryssende og motstridende.
I denne samtalen spør vi hva slags kompetanse og kunnskap som trengs hos religiøse ledere i et større samfunnsperspektiv. Spørsmål om kjønnslikestilling og trosfrihet, demokrati og utdanning, om religiøse og sekulære verdier, om legitim og illegitim religiøs praksis er viktige. Forhold trossamfunn i mellom og hvordan religiøst lederskap møter forventninger om å bidra inn i det store fellesskapet vil også bli tatt opp.
