I 2013 startet Kirkens Bymisjon og Røde Kors opp akuttovernatting for fattige tilreisende i Oslo. Det var et svar på den nye nøden vi så i gatene. Fattige europeere søkte til Norge for å skaffe inntekt gjennom arbeid og tigging. Med få rettigheter i det norske velferdssystemet endte mange med å sove på gata og fikk ikke dekket sine mest grunnleggende behov.
Fem år senere finner man akuttovernattingstilbud for fattige tilreisende i flere byer. De fleste drevet av ideelle.
Feltsenger og suppekjøkken, var vi ikke ferdig med dette i Norge? Hva er forklaringen på at dette igjen ble nødvendige tiltak?
Tar det offentlige sin del av ansvaret? Eller dekker ideelle opp et ansvar staten burde tatt, kun delvis finansiert av offentlige midler?
Hvorfor ser norske kommuner så ulikt på ansvaret for de som ikke bor i Norge, men kun oppholder seg her tre måneder av gangen?
Mindre Alene Sammen
I Norge i dag står alt for mange utenfor viktige fellesskap. Kirkens Bymisjon har i år TV-aksjonen, og aksjonens mål er å skape et mer inkluderende samfunn. TV-aksjonen “Mindre alene sammen” går blant annet til å starte opp tilbud til mennesker uten rettigheter i det norske velferdssystemet: En seng å sove i, sanitærtilbud og måltid.
Deltakere:
Johannes Heggland, assisterende generalsekretær i Kirkens Bymisjon
Anne Brit Djuve, forskningssjef Fafo
Khamshajiny Gunaratnam, varaordfører i Oslo (Ap)
Renate Hægland, gruppeleder for Høyre i Kristiansand
Audun Herning, partisekretær i SV
Jon Engen Helgheim, stortingsrepresentant for Frp