Er skjermen vår tids største trussel – eller barn og unges viktigste verktøy i skolen og fritid? Den offentlige debatten preges av ytterpunkter, men barn og unges digitale hverdag er langt mer kompleks. Hvordan finner vi balansen?
Utredningen NOU 2024:20 Det digitale (i) livet – Balansert oppvekst i skjermenes tid, påpeker at skjermbruk må sees i et helhetlig perspektiv. Barn og unges helse, trivsel og utvikling formes ikke av skjermbruk og -tid alene, men av en rekke faktorer i samfunnet og hverdagen deres.
Digitaliseringen utløser riktignok flere dilemmaer. For skolen kan det handle om å finne balansen mellom når skjermbruk gir bedre læring, og når analoge metoder bør velges. Ofte er det en kombinasjon. Og hvem skal egentlig bestemme dette, er det lærerne eller andre? Og hva skjer når skolen legger opp til en skjermbruk som er i konflikt med hjemmets skjermbruk?
Ulike hjem kan ha ulike syn på skjermbruk. På den ene siden er det ofte foreldrene som skaffer barna digitale enheter og legger til rette for tilgangen deres. På den andre siden er det mange foreldre som bekymrer seg og regulerer barnas bruk. En konsekvens av økt skjermbruk kan også være digitale møteplasser som kan føre til digital mobbing og nye former for utenforskap. For eksempel kan anbefalingsalgoritmer bidra til negative følelser og avhengighet hos barn og unge.
Fordi barn og unges skjermbruk er så sammensatt så er det et stort behov for mer forskning som ser på innhold og kontekst, samt kunnskap som gjør det mulig å svare på spørsmålene: · Hvordan påvirker skjermbruk barns mentale helse, livskvalitet og sosiale liv? · Hva vet vi egentlig om sammenhengen mellom skjermbruk, læring og oppvekst?
I denne debatten inntar vi et helhetlig perspektiv og diskuterer skjermbrukens rolle i skolen, skole–hjem-samarbeid og i barn og unges fritid.
Gå til streamingsiden