Stadig flere kommuner har mål om at tjenestemottakere skal vurderes for digitale og teknologibaserte tjenester før andre tiltak. Men har de forutsetninger til å lykkes?
Implementering og oppskalering av helse- og velferdsteknologi i kommunene går langsomt. Dette skjer til tross for at det finnes enighet om modeller og anbefalinger, stadig mer forskningsbasert kunnskap, tilgjengelige ressurspersoner fra KS over hele landet, og Helseteknologiordningen som gir økonomisk støtte.
Universitetet i Sørøst-Norge samarbeider med regionale og nasjonale partnere om utvikling av digital helse og teknologi gjennom kapasitetsløftet CoTecH (samskapt helseteknologi), partnerskapet HelseHub og flere strategiske forskningsområder. I denne debatten utforsker vi hvordan kommuner kan lykkes med «digital først»-strategien, og spør:
• Digitaliserer kommunene i feil ende av tjenestene? • Bør kommunene først sørge for interne systemer, prosesser og kompetanse før de krever at innbyggerne skal bruke digitale løsninger? • Er det hensiktsmessig at kommunene starter fra bunnen av og utvikler alt selv, slik mange nå gjør med digital hjemmeoppfølging? • Er innbyggerne og organiseringen virkelig så unike i hver kommune at arbeidsprosesser ikke kan gjenbrukes? • Bør søkelyset flyttes til forebygging og støtte for innbyggere som ennå ikke har krav på tradisjonelle omsorgstjenester? • Bør kommunene pålegges aktivt samarbeid eller andre arbeidsformer? • Hvilke krav stiller lokale og sentrale politikere til disse tjenestene? • Hvilke krav stiller Helsedirektoratet som finansierer mye av arbeidet? • Hvilke roller kan leverandørene ha, som har erfaring fra mange kommuner og mye kompetanse om tjenester tilknyttet løsningene sine?