Vi har et helsevesen som er verdensledende på å reparere. Når folk blir syke, er vi gode til å gi behandling. Men vi er kanskje ikke gode nok til å hindre at folk blir syke i utgangspunktet? Vi har bygget et helsevesen rundt sykdom, ikke helse. Resultatet er at vi belønner reparasjon, ikke forebygging.
Innen spesialisthelsetjenesten har vi forsket og utviklet i tiår. Vi er effektive, men marginale forbedringer blir stadig dyrere. Vi er nær det som omtales som “flat of the curve medicine” – toppen av nyttekurven.
Men mens vi står der og justerer detaljer i toppen av spesialistpyramiden, har vi gjort relativt mye mindre for å utforske bunnen av kurven – det forebyggende feltet. Forebygging og helsefremming skjer i kommunene, i skolen, i lokalsamfunnene, og alle er enige om at å starte tidlig er viktig. Vi har en lovpålagt helsefremmende og forebyggende tjeneste for barn og unge med nær 100 % oppslutning i befolkningen; helsestasjons- og skolehelsetjenesten der det er stort behov for et solid kunnskapsgrunnlag for å sikre riktig prioritering. Vi må teste tiltak og arbeidsstrategier som gjør at vi prioriterer riktig helsefremmende og forebyggende arbeidsstrategier i disse tjenestene, slik at vi vet hva som virker og vi må gjøre mer av, og hva vi eventuelt må slutte å gjøre som ikke virker i det forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot gravide, barn, unge og deres familier.