For hvert selvmord som skjer, og hvert liv som går tapt, er det alltid en tragedie. Til tross for forebyggende arbeid gjennom mange år, går tallene dessverre i feil retning – hva er det vi gjør galt i Norge? En nullvisjon om selvmord er en verdimessig fin idè, men, i virkeligheten kan det virke som det er nærmere en fantasi? Og enda verre, hva hvis den politiske vedtatte nullvisjonen innen selvmord faktisk bidrar til å øke stigma og skam om temaet? Forskning viser nemlig at reduksjon av skam og stigma på selvmordsfeltet er helt avgjørende for at færre skal ta sitt eget liv. Hva er det vi holder på med da?
Kan skroting av nullvisjonen, og heller anerkjenne og normalisere livskriser, utfordrende psykisk helse og selvmordstanker kan oppstå i menneskers liv?
Rullestoltilpasset lokale
Rullestoltilpasset WC