Kan kultur spille en rolle som motstand mot de antidemokratiske kreftene vi ser i Europa i dag? Når noen land går inn for å styre eller sensurere kulturen ved ikke å støtte kritiske kulturuttrykk skaper dette etiske dilemmaer, også for oss som samarbeidspartnere. Hvordan skal vi håndtere dette, for eksempel gjennom EØS-midlene som går til kultursamarbeid? Kultur kan skape kontakt og være brobygger, men spenner vi bein for den frie kunsten hvis vi bruker den til å oppnå politiske mål? Eller kan kunsten være mål og middel på samme tid?