I år feirer vi 100 års jubileum for 8-timers dagen, men arbeidstid – og spesielt deltid – er fortsatt omstridt. Er deltid bra eller dårlig? Fungerer det som en vei inn i arbeidslivet, eller er det snarere en barriere mot fullverdig deltakelse og mot økonomisk selvforsørgelse? Og hva med innvandrerne – er deltidsjobb en god arena for integrering?
Forskerne tar for seg to viktige deltidstema:
Hva skjedde da statlige reguleringer for å bekjempe ufrivillig deltid møtte arbeidsgivere og lokale realiteter i helsesektoren? Hva er til hinder lokalt for å gi større stillinger til deltidsansatte som ønsker det?
Fungerer deltid som en integreringspolitisk strategi? Det hevdes ofte at om innvandrere bare får ‘en fot innenfor’ i norsk arbeidsliv, så vil de gradvis bygge nok nettverk og kompetanse til å lykkes. Men er det riktig? Er deltid et springbrett eller en blindgate?
Innleggene følges av debatt: Finnes de marginaliserte deltidsansatte i norsk arbeidsliv, hvor og hva kan gjøres?
