Det norske kulturpolitiske landskapet er i stor endring. Før jul fikk vi en ny kulturmelding, det pågår en regionreform og debatten om oppgavefordeling mellom statlig og regionalt nivå har bidratt til å sette kultur på den politiske agendaen i større grad og på en annen måte enn tidligere.
Kulturloven sier at alle skal ha muligheten til å utøve og oppleve kultur. Tilgang til egnede og utstyrte arenaer for kultur er grunnlaget for all kulturaktivitet.
Vi inviterer noen av landets mest toneangivende kulturpolitikere til debatt i Bakgården og setter søkelys på følgende temaer:
I 2019 har vi sett en økning på 12 millioner i friske midler til MUO og 2,7 millioner til regionale kulturbygg. Er dette begynnelsen på en gradvis opptrapping av tilskuddene til kulturarenaer i Norge? Hvordan definerer vi hva som er tilfredsstillende tilgang på lokaler til kultur, når vi for eksempel vet at ca 80% av lokalene som brukes til musikk er uegnet? Og hva med landets mest brukte kulturarena: skolen?
Bred tilgjengelighet og tilgang til kulturen har vært et ønske lenge, både fra myndighetene og institusjonene, noe Kulturmeldingen også understreker. Økt digitalisering omtales som en sentral nøkkel til demokratisering, men hva er egentlig digitalisering? Løser regjeringens forslag om å øke antallet medarbeidere i Nasjonalbiblioteket til digitalisering av kulturarven for arkiv, bibliotek og museum denne utfordringen?
Læring foregår ikke bare i skole og i arbeidsliv. For å videreutvikle kulturliv og kulturarv trenger vi målrettet læring også i det frivillige kulturlivet. Gode instruktører koster penger. Kulturministeren varslet i mai at kultur og frivillighet skal flyttes til en ny voksenopplæringsordning. Vi ønsker i denne debatten å diskutere med politikerne hvordan denne nye ordningen skal utformes og hvilket omfang den skal ha.
Vi ønsker at det skal være levende musikk til folket i hele landet, i by og bygd. Er 23% mva på konsertbilletter da veien å gå? Hva heller med vederlagssubsidiering for de små, frivillig drevne konsertarrangørene? Eller kan regionale kulturfond være nøkkelen for et rikt og mangfoldig lokalt kulturliv?
Deltakelse i kulturlivet – på like vilkår – forutsetter fravær av diskriminering og seksuell trakassering, og den politiske oppfølgingen av den nye kulturmeldingen er nødt til å ta denne problemstillingen på alvor. Hvordan vil politikerne våre sikre dette i det videre arbeidet for likestilling og mangfold i kulturlivet?