Bør fremtidens sparepenger forvaltes grønnere? Eller er det bare grønnvasking og symbolpolitikk?
For å møte det grønne skiftet kreves og store investeringer av både bedrifter og forbrukere i løsninger som kan bidra til et bedre klima. Kapitalinvesteringer i forskning, utvikling, maskiner og anlegg må skiftes til mer miljøvennlige virksomheter. Men følger det dermed logisk at store aksje- og pensjonsfond bidrar aktivt til klimakampen om de endrer sammensetningen av aksjene i sine porteføljer? Eller er det andre aktører i kapitalmarkedene som er bedre posisjonert for å gjøre en forskjell?
Norske selskapers hevder at deres forretningsvirksomhet knyttes stadig mer opp mot anerkjente standardarder som FNs bærekraftsmål. Men finnes det noen gode kriterier for investeringer som inngår i dette skiftet selv om det sies at såkalte grønne investeringer øker i bredde og omfang. Er det egentlig noen sammenheng mellom hvor du investerer og hvor miljøvennlig bedriftene er?
Vi tar debatten om våre sparepenger kan redde verden og om endringer i aksjeporteføljer faktisk bidrar til å møte miljøutfordringene vi står overfor og stiller spørsmål som:
• Vil eventuelle endringer i porteføljene til store aksje- og pensjonsfond føre til økt tilgjengelighet på risikovillig kapital for investeringer for det grønne skiftet?
• Vil eventuelle uttrekk fra porteføljene til store aksje- og pensjonsfond føre til at selskaper med høyt karbonavtrykk reduserer sin investeringer?
• Eller ligger svaret i at vi ikke ønsker å motta overskudd fra disse virksomhetene, på lik linje med tobakks- og atomvåpenindustrien, selv om vi vet at det ikke har betydning for omfanget av lovlige, lønnsomme næringer?
Politisk redaktør Dagens Næringsliv, Kjetil B. Alstadheim er moderator for debatten.
Rullestoltilpasset lokale
