Vi omgir oss med ord og begreper: Bærekraftig utvikling. Delt og kombinert mobilitet. Den fjerde industrielle revolusjon. Nye samarbeidsmodeller. Bærekraft som forretningsmodell.
Felles er en forståelse for at nye muligheter og løsninger kommer som en konsekvens av økt tverrfaglighet og bredere samarbeid. Samtidig er det en forståelse for at bedre løsninger for oss og miljøet krever endring og nye måter å tenke på.
Rammebetingelsene til mange bransjer i Norge er de siste årene endret som følge av disse nye trendene. Vi ser delingsøkonomi, sertifisering (servitization), åpen innovasjon pushet frem av behovet for økt bærekraft. Det gjør at selskaper må tilpasse eller skape nye forretningsmodeller.
Hvordan kan man tenke bærekraftig næringsutvikling rundt selvkjørende kjøretøy og maskiner, og hvilke regelverk krever dette? Hva er forretningsmodellene? Og er myndigheter og næringsliv samkjørte?
Har selvkjørende bilder potensiale til å tilføre byen livskraft, glede og levedyktighet, og hva krever dette av regulering?
Er det tilfeldig at vi i Norge har fokusert selvkjøring inn mot delt og kombinert mobilitet?
Vi håper dette kan bli en dialog på samarbeid, samspill og muligheter. Håper dere blir med på samtalen!
Her er noe av punktene vi vil ta for oss:
1) Hvilke rammer må selvkjørende kjøretøy ha i en bærekraftig og smart by utvikling?
2) Hvor moden er Norge for å ta imot de selvkjørende kjøretøyene, og hvordan ligger vi an i utviklingen sammenlignet med andre land? Vi ser bl.a. på KPMG Autonomous Vehicle Readyness index.
3) Erfaringene med det norske regelverket for selvkjørende kjøretøy så langt, og hvordan er situasjonen for de andre landene vi arbeider med i EU-prosjektet, Sohjoa Baltic.
4) Hva trenger vi av regelverk for næringsutvikling?
5) Hvor ligger nytten i de selvkjørende kjøretøyene, og er selvkjørende kjøretøy først og fremst nyttige i byene, eller vil de også ha nytte i distriktene?
Rullestoltilpasset lokale
