På 80- og 90-tallet fikk mange utviklingsland problemer med å betjene gjelden sin og ble kastet ut i gjeldskriser som hadde enorme menneskelig konsekvenser. Gjeldskrisene og konsekvensene engasjerte verden over: Gjelden måtte slettes! I 1996 ble Jubilee 2000-kampanjen startet, og i årene som fulgte stilte millioner av mennesker seg bak kampanjen. Bare i Norge ble det samlet inn over 100 000 underskrifter. Engasjementet virket! Kravene som virket naive og umulig ble (delvis) innfridd og utviklingslandene fikk slettet sin gjeld. Norske myndigheter var i fremste rekke til å slette gjeld gjennom den første gjeldsplanen i 1997 og endte opp med å bli det første (og foreløpig eneste) landet som har slettet gjeld med begrunnelse om kreditors medansvar.
De siste årene har gjeldsbyrdene igjen økt og et stadig økende antall land sliter med gjeldsproblemer. Særlig er problemet stort hos land som har måtte håndtere strømmer av flyktninger og småstater utsatt for kriser. Hvorfor skjer dette igjen? Hvordan skal vi håndtere nye gjeldskriser? Må vi igjen mobilisere massene? Og, hva bør Norge gjøre?
Rullestoltilpasset lokale
