Hvorfor brukes ikke tilgjengelig kunnskap i hundeavlen?

Hundeavl er i flere tiår basert på innavl og ideen om «rene raser». Lidelsene hos utsatte hunderaser er menneskeskapte og livstruende. Dyrebeskyttelsen Norge mener hundeavlen må, som husdyravlen, baseres på massedata for helse, funksjon og lynne sammen med slektskapsdata. Ny hundeavlsforskrift som er under arbeid fra Mattilsynet, må utformes slik at tverrfaglig, vitenskapelige verktøy ivaretar hundenes velferd.

I landbruket har man hatt registreringer av dyrenes egenskaper i en sentralisert database siden 1960-tallet. Nøkkelen for vellykket og sunn hundeavl er nettopp å bruke massedata som i husdyravlen. Genetikere kan analysere dataene, måle resultatene og justere avlsprogrammet for å ivareta hundenes velferd. Massedata har vært grunnpilaren i husdyravl i flere tiår, men denne etablerte kunnskapen har ikke nådd hundemiljøet.

Hvorfor finnes ikke en tilsvarende modell for hundeavl?

Dyrebeskyttelsen Norges arbeid de senere årene mot uetisk hundeavl har fått store ringvirkninger både internasjonalt og nasjonalt. Fjorårets høyesterettsdom sier i klartekst at rasen cavalier king charles spaniel slik den er i dag, er for syk og innavlet til at dagens avl kan fortsette, men at det fortsatt er lovlig å avle på engelsk bulldog – med strenge krav fra Høyesterett.

I flere europeiske land forstår myndighetene at hundeavlen må endres, og i Norge har høyesterettsdommen fått stor medieoppmerksomhet som i TV2-dokumentaren «Bak fasaden», NRK Dagsrevyen og gjennom flere debattinnlegg i de største avisene.

Hundeavlen kan lære av landbruket, og politikere og fagpersoner utfordres på konkrete tiltak for en sunn hundeavl.