Vil høyrepopulister legge fattigdomsbekjempelse ut på anbud?

Partier på ytre høyre har gått fra å være protestbevegelser til å komme i posisjon. Mange av partiene har sterke meninger om utviklingspolitikken, samtidig som pandemi, krig og økt inflasjon har lagt press på økonomien og ført til at regjeringer må prioritere hardere. 

 Konsekvensen er at stadig mer bistandspenger brukes på å huse flyktninger i eget land, og at det er flere som mener det er legitimt at bistand skal brukes til å få i stand returavtaler eller andre politiske saker i et lands egeninteresse. Sverige er i ferd med å rasere samarbeidet med sivilsamfunnsorganisasjonene slik vi kjenner det, til fordel for en mer markedsorientert tilnærming.  

Samtidig som mange land kutter støtten til utviklings- og rettighetsarbeid, er Norge et internasjonalt unntak – enn så lenge. Frp har lenge ivret etter å kutte i bistandsbudsjettet og innføre en mer markedsorientert modell, og midlene som skal gå til fattigdomsbekjempelse er under et konstant press fra andre formål.  

Den folkelige oppslutningen om norsk bistandspolitikk er høy, men spørsmålet er om det vil vedvare hvis Norge må fortsette å gå alene. 

Hvilken vei peker pilene globalt? Hvilken rolle bør Norge ta internasjonalt? Og hvordan ser landskapet ut om ti år i utviklingspolitikken? 

Panel:

- Eirik Mofoss, daglig leder i tankesmien Langsikt

- Trine Lise Sundnes (Ap), utenriks- og forsvarskomiteen 

- Hans Jacob Huun Thomsen, V (nestleder, Unge Venstre)

(Oppdateres fortløpende med flere paneldeltakere)

Ordstyrer: Kari Helene Partapuoli, generalsekretær, Plan International Norge