Må russetiden bare være fyll, sex og pengesluk? 

Hva kan gjøres for å skape mer inkluderende skolemiljø på videregående, som igjen gir en god russetid for alle elever? Og hvordan kan kommende russeforeldre – og vi andre – bidra til at fremtidens russefeiring blir mindre preget av de kommersielle russebedriftene? 

Den glade russefeiringens mørkere bakside har denne våren fått mye oppmerksomhet. Det gjelder både den ekskluderende kulturen – med A-, B- og C-inndeling av elever – som preger mange videregåendeskoler og gjennomkommersialiseringen av feiringen, der skruppelløse russebedrifter styrt av voksne kontakter ungdomsskoleelever, organiserer «russestyrer» og langt på vei har fått sette premissene for russefeiringen i Norge. 

 Mye av dette ble også grundig belyst i boken «Fitte & diesel. Russens egne historier om det hemmelige livet på bussene», utgitt av Humanist forlag i år. 

 Henrikke Bugdø-Aarseth er seniorrådgiver i Ombud for barn og unge i Akershus, Buskerud og Østfold og er involvert i det nasjonale prosjektet for å få til en ny og bedre russetid. Juridisk seniorrådgiver Thomas Iversen i Forbrukerrådet har jobbet for å begrense de kommersielle kreftenes grep om russen. Marte Spurkeland er forfatter og redaktør for H magasin, som har publisert artikler om «kastesystemet» på videregående og hvordan det gir norsk ungdom opplæring i diskriminering og utestengelse. Jacop Hæier  var russ i 2022 og sitter i Arendal Bystyre som representant for Arbeiderpartiet. Tuva Bjerke var russ i 2023 og tok initiativ til å skape en inkluderende russetid, og har jobbet i Halden kommune for å lage det samme for årets russ og nasjonalt med å lage en veileder for mer inkluderende feiring til framtidige russestyrer. Hun jobber nå i Voksne for barn med samme tema.