- Arrangør
- Cicero, Nordisk Ministerråd
- Dag
- Mandag 12.8 2024 16:30 - 17:15
- Arrangementstype
- Samtale
- Tema
- Klima/miljø
- Innovasjon
- Språk
- Norsk
- Sted
- Nordens telt
- Stedsbeskrivelse
- Tyholmen ved Rådhusgaten 8
- Vis i kart
- Antall plasser i lokalet
- 70 sitteplasser
- Medvirkende
- Maria Timman Mjaaland, Ungdomsdelegat til FNs klimatoppmøtet COP29, LNU
- Asbjørn Torvanger, Seniorforsker, Cicero
- Mathilde Tybring-Gjedde, Stortingsrepresentant, Energi- og miljøkomiteen, Høyre
- Camilla Skjelsbæk Gramstad, Bærekraftsdirektør, Elkjøp
- Mani Husaini, Stortingsrepresentant, Energi- og miljøkomiteen, Arbeiderpartiet
- Elise Åsnes (moderator), Leder, Spire
- Kontaktperson
- Mari Bangstad, Nordisk Ministerråd, 41440871, marban@norden.org
- Nettside
- https://www.norden.org/no/mot-oss-pa-arendalsuka
- https://cicero.oslo.no/no/artikler/arendalsuka-2024
- Universell utforming
- Rullestoltilpasset lokale
- Miljøprofil
- Ja, vi oppfyller Arendalsukas miljøkrav.
- Om arrangementet
Får vi et bedre liv etter den grønne omstillingen? Hvordan kommer vi dit?
Nordisk Ministerråd har med ulike partnere en serie av arrangement i hele Norden i 2024 der unge stemmer for en klima- og naturvennlig livsstil står sentralt.
I denne samtalen i Arendal vil vi skape en dialog om hva et godt liv er og kan være etter den grønne omstillingen. En dialog mellom ulike generasjoner - mellom dem som kommer til å sitte i styrende roller i 2050 og dem som tar valgene som påvirker vår felles framtid nå.
Bakgrunn
Den grønne omstillingen handler mye om teknikk. Men bare teknikk bremser ikke klimaendringene. Grønn omstilling handler om å forandre hele samfunnet, måten vi tenker på og våre liv. Men hvordan skal vi få det til – og kanskje til og med bli lykkeligere?
I debatten om å bli utslippsfri glemmer man ofte bort å peke på hva menneskeheten vinner gjennom å velge en vei fremfor en annen. Det er lettere å sette søkelys på hva vi kan miste, noe som igjen kan føre til uvilje mot å handle. I rapporten «Nordic visions of a climate neutral society» er inngangen en annen. I den løftes det positive frem. Rapporten er tenkt som et startpunkt for diskusjoner om positive visjoner av hva det betyr å leve klimanøytralt i de nordiske landene. Rapporten er også et forsøk på å avmystifisere begrepet klimanøytralitet. Hvilke positive endringer kan nullutslipp innebære for innbyggerne? Og hvorfor er det verdt å etterstrebe? Hva vi kan lære av andre nordiske land og hva er det er lurt å samarbeide om? Undersøkelser viser at nordmenn frykter konsekvenser av klimaendringene. Krig, kriser og konflikter gjør at både unge og eldre mister troen på en lysere fremtid. Med kanskje det finnes håp likevel, etter den grønne omstillingen?