Norske byggeklosser 2024 «Kostnader ute av kontroll»

Produktivitetsutvikling legger grunnlaget for vekstevnen i økonomien, og dermed for velferdsutviklingen, men også evnen til å levere på samfunnsoppdrag innenfor offentlig tjenesteyting, infrastruktur, energi, klima, natur og miljø. De siste tiårene har produktiviteten falt med vel 8 prosent i byggenæringen, men økt med rundt 30 prosent i privat sektor i fastlands-Norge, i følge SSBs beregninger. Boliger blir for dyre for vanlige folk, yrkesbygg og offentlige bygg blir pengesluk, og byggenæringen lider i mangel på oppdrag.

En sentral driver er økt mengde regulering og byråkrati, både på statlig og kommunalt nivå. Strengere byggtekniske krav har ikke bare økt kostnadene, men også materialbruk og klimagassutslipp. Tidsbruken i planprosessene har økt, spesielt i de store byene. Strengere krav og tidsbruk har en pris. Kostnadene for ett års permanent forsinket utbygging i Oslo betyr 23 milliarder kroner i økte kostnader for prosjektet, boligkjøpere og samfunnet, ifølge beregninger fra Samfunnsøkonomisk Analyse.

Samtlige regjeringer de siste 10-årene har hatt forenkling av plan- og byggesak som mål, men alle ender opp med å legge nye stener til berget av krav og reguleringer. «En utvikling heiet fram av store utbyggere» sier Ola Borten Moe, «fordi det reduserer konkurransen i markedet».

Sentrale utfordringer som vi ønsker å adressere:

• Hvilken betydning har økt mengde regulering og byråkrati for konkurranse og produktivitet i byggenæringen?
• Hva er konsekvensene, for samfunn og den enkelte?
• Hva må til for å redusere på byråkrati og regulering?

Målgruppe: Sentrale talspersoner fra byggenæringen, politikere, media.

Politisk aktualitet: Dyrtid, nye klima- og miljøkrav, naturkrise, og kompliserte planprosesser.