Vår framtid blir til nå

Det er påmelding via denne lenken til dette arrangementet. Vi gjør det sånn på grunn av plassbegrensning og for at dere som kommer som gruppe skal få en best mulig opplevelse av arrangementet.  

Hvis du lurer på noe, kan du kontakte kontaktpersonen som er oppført nedenfor.

Vi står midt i den grønne omstillingen og kampen for å begrense oppvarmingen så nær 1,5 gradersmålet som mulig, innenfor naturens tålegrenser. Omstillingen må gå raskt i hele verden, også i Norden. At unge stemmer, morgendagens ledere, blir hørt om sine visjoner for hvordan vi skal leve i 2050 og hvordan vi skal komme dit, er avgjørende. I kampanjen «Vår framtid blir til nå» vil vi skape dialog om veien frem til nullutslippssamfunnet mellom barn og unge i aldersgruppen 10-25 år, beslutningstakere og forskere.

I denne workshopen står unge stemmer for en klima- og naturvennlig livsstil sentralt. Er det jordbær eller sjokolade som må være med i din hverdag om 25 år? Eller kanskje en robot, som gjør at du kan bruke mer tid på mennesker rundt deg eller i naturen? Et friskt bad, i et hav som yrer av liv? Vi tar oss frihet til å la publikum og et topplederpanel sammen filosofere kort over hva som gjør deres liv godt, og hva som er aller viktigst å ta med seg inn i framtiden. Så har vi en samtale med utgangspunkt i betraktningene rundt bordet, ledet av blant andre ungdomsdelegat til FNs klimatoppmøte Maria T. Mjaaland. Hovedformålet er å skape en dialog om hva et godt liv er og kan være etter den grønne omstillingen, mellom ulike generasjoner, mellom de som kommer til å sitte i styrende roller i 2050 og de som tar valgene som påvirker vår felles fremtid, nå. 

Bakgrunn
Den grønne omstillingen handler mye om teknikk. Men bare teknikk bremser ikke klimaendringene. Grønn omstilling handler om å forandre hele samfunnet, måten vi tenker på og våre liv. Men hvordan skal vi få det til – og kanskje til og med bli lykkeligere?

I debatten om å bli utslippsfri glemmer man ofte bort å peke på hva menneskeheten vinner gjennom å velge en vei fremfor en annen. Det er lettere å sette søkelys på hva vi kan miste, noe som igjen kan føre til uvilje mot å handle. I rapporten «Nordic visions of a climate neutral society» er inngangen en annen. I den løftes det positive frem. Rapporten er tenkt som et startpunkt for diskusjoner om positive visjoner av hva det betyr å leve klimanøytralt i de nordiske landene. Rapporten er også et forsøk på å avmystifisere begrepet klimanøytralitet. Hvilke positive endringer kan nullutslipp innebære for innbyggerne? Og hvorfor er det verdt å etterstrebe? Hva vi kan lære av andre nordiske land og hva er det er lurt å samarbeide om? Undersøkelser viser at nordmenn frykter konsekvenser av klimaendringene.Krig, kriser og konflikter gjør også at både unge og eldre mister troen på en lysere fremtid. Med kanskje det finnes håp likevel, etter den grønne omstillingen?