- Arrangør
- Politiets Fellesforbund
- Dag
- Tirsdag 13.8 2024 12:00 - 13:00
- Arrangementstype
- Debatt
- Tema
- Samfunnssikkerhet og beredskap
- Språk
- Norsk
- Sted
- Strand Café
- Vis i kart
- Antall plasser i lokalet
- 100
- Medvirkende
- Unn Alma Skatvold, Forbundsleder, Politiets Fellesforbund
- Benedicte Bjørnland, Politidirektør, Politidirektoratet
- Helge Andre Njåstad, Leder Justiskomiteen, Fremskrittspartiet
- Ingunn Foss, Stortingsrepresentant Justiskomiteen, Høyre
- Odd Harald Hovland, Stortingsrepresentant Justiskomiteen, Arbeiderpartiet
- Kjerstin Askholt, Politimester, Agder politidistrikt
- Trude Teige, Debattleder
- Kontaktperson
- Linda Verdal, Forbundsekretær, Politiets Fellesforbund, 47900820, linda.verdal@pf.no
- Nettside
- https://www.politiforum.no/
- https://pf.no/
- Universell utforming
- Nei
- Miljøprofil
- Nei, vi oppfyller ikke Arendalsukas miljøkrav.
- Om arrangementet
Har politiet ufortjent høy tillit? Utviklingen i politietaten går i feil retning. Politiets kapasitet reduseres, mens kriminaliteten øker.
I politiets innbyggerundersøkelse 2023 svarer 72 prosent at de har ganske eller svært høy tillit til norsk politi. -Politiet i Norge har høy tillit i store deler av befolkningen, og det må vi hegne om. Vi må være med på å snakke opp den tilliten, sa justisminister Mehl i et intervju med Nettavisen 22.3.2023.
Flere sentrale utviklingstrekk i norsk politi har gått i feil retning de siste årene. Oppklaringsprosenten for straffesaker går ned og antall straffesaker øker. I løpet av 2023 ble politidistriktene nedbemannet med 446 årsverk. Det har medført utfordringer med å nå responstidkravene ved akutte oppdrag, funksjoner og seksjoner har blitt lagt ned, samt at forebyggende enheter har blitt redusert eller fjernet.
I 2016 var oppklaringsprosenten for straffesaker på 53 prosent. I 2023 var den på rekordlave 42 prosent. -Tallenes tale er klar, oppklaringsprosenten går ned, klart i strid med Riksadvokatens forventninger til straffesaksarbeidet, skrev Rogaland statsadvokatembeter høsten 2023. Politiets kapasitet innenfor etterforskning var i 2023 lavere enn i 2018 ifølge Politidirektoratets og Riksadvokatens rapport om straffesaksbehandlingen.
I politiets innbyggerundersøkelse 2023 står det: «Blant de som har blitt utsatt for ulike hendelser er det gjennomgående rundt halvparten som opplever at de ble tatt på alvor av politiet, men det er noen variasjoner knyttet til de ulike hendelsene». I innbyggerundersøkelsen 2019 kom det frem: «Blant de som har blitt utsatt for kriminalitet, har de som har opplevd hatkriminalitet, utpressing, ran, mobbing/trakassering eller seksuelle overgrep/krenkelser på internett, vold/trusler om vold, hærverk og biltyveri særlig lav tillit til politiet. Tilliten til politiet er også lavere blant innbyggere som har opplevd annen kriminalitet».
Dette fører til spørsmålet – har politiet ufortjent høy tillit? Er det ikke folk som har hatt behov for hjelp fra politiet, har vært involvert i en straffesak og vært utsatt for kriminalitet som er den virkelige lakmustesten? Eller er vi tilfreds med at innbyggerne har en tillit til politiet som sannsynligvis viser seg ufortjent den dagen de utsettes for kriminalitet?