Svorske tilstander: hva kan vi gjøre for å ta tilbake byene våre?

Vi har et rikere Norge i dag, både økonomisk og kulturelt, enn da arbeidsinnvandringen startet på 60-tallet. Med rikdom får man flere muligheter. Av de som ser færrest muligheter og minst av denne rikdommen er innvandrerbefolkningen. Etterkommerne av de som var med og bygget landet dengang, lever på siden av samfunnet. Migranter, asylsøkere og flyktninger føler på fremmedgjøring og ekskludering både på arbeids- og boligmarkedet. De søker trygghet i rimeligere boområder med likesinnede, men ender opp med å føle seg utrygge. Vi har fått getto-lignende boligområder på Oslo øst. Vi har fått sentrumsområder der næringslivet trues og restaurantbesøkende blir skutt på. 

Så hva kan vi gjøre annerledes når vi utvikler områder der folk skal bo, handle og vokse opp? Hvilken rolle spiller stedsutvikling i å skape trygge og mangfoldige steder for de ankomne – og for fremtidige migranter?

Vi spør: 

• Medvirkning i stedsutvikling – en mulighet for å få til gode endringer, eller symbolske prosesser uten verdi?

• En av de viktigste tiltakene mot kriminalitet er lokal jobbskaping. Hva kan vi gjøre for å skape flere lokale jobber for ungdom som trenger å tjene penger ved siden av skolen?

• Har noen av områdeløftene i de store byene gagnet migrantene? Det er brukt 10talls millioner på Tøyen, men ingenting er bedre for de som har minst.

• Hva hvis migranter selv fikk bestemme hvordan en delbydel skal utvikles? Ville de utviklet det til å bli en getto, eller ville de skapt det perfekte stedet for seg og likesinnede?