Kan Hardangerfjorden bli den "nye" Oslofjorden

Hvordan kan vi unngå at Hardangerfjorden blir den «nye» Oslofjorden? 

Med en voksende global befolkning behøver vi økt produksjon av trygg, sunn og bærekraftig mat. Størstedelen av denne matproduksjonen må komme fra den «Blå åkeren», og havbruksnæringen spiller en viktig rolle. Men hvordan skal vi øke matproduksjonen på en bærekraftig måte uten å overbelaste fjordenes bæreevne? Og hvordan skal vi samtidig få til mer sirkularitet i oppdrettsnæringen?

Hardangerfjorden har vært mye i søkelyset på grunn av slamutslipp fra oppdrettsnæringen, og risikorapport norsk fiskeoppdrett 2024 konkluderer med en moderat risiko for endring i sediment og bunndyrsamfunn med redusert oksygennivå knyttet til slam. Rapporten peker også på at den lokale påvirkningen av organisk utslipp kan reduseres betraktelig ved oppsamlingsteknologi, men at disse systemene foreløpig ikke er tatt i bruk i stor skala.

Det nylig innvilgede EU prosjektet AQUAPHOENIX (2025-2029) tar derfor sikte på å demonstrere slamoppsamling i stor skala hos 5 oppdrettere i Hardangerfjorden for å redusere belastningen på fjordmiljøet. Hardangerfjorden kan slik bli et stort forskningsbasseng for slamoppsamling, med overvåkningsdata som bidrar til å utvikle bærekraftige løsninger og en sunn forvaltning av fjorder som påvirkes av slamutslipp.

Oppskalert slamoppsamling vil også bidra til økt sirkularitet i havbrukssektoren. Gjennom å foredle slammet fra norsk lakseoppdrett i biogassanlegg har man et totalt potensial på om lag 3 TWh med biogass – mot dagens 0,8 TWh. Med den forventede utviklingen i produksjon kan man innen 10 år være oppe i over 6 TWh.

Samtidig ser man at den nye gjødselvareforskrift i Europa ikke gjør det mulig å bruke bioresten fra store volum av fiskeslam direkte som organisk gjødsel, ettersom det ikke har tilstrekkelig spredningsareal til å bruke så mye nitrogen og fosfor i eget landbruk og jordbruk i Norge og Europa. En løsning er å ekstrahere fosfor og nitrogen fra bioresten slik RagnSells skal demonstrere i stor skala i AQUAPHOENIX prosjektet. Det er i dag global knapphet på fosfor hvor EU importerer 50% av all fosfor fra Russland og kan selv kun produsere 10% av eget forbruk. Sirkulære løsninger med gjenvinning av fosfor fra fiskeslam kan dermed få stor betydning, blant annet til bruk i bærekraftig fôr-produksjon som et fornyet mineral.

Slik kan sirkulær teknologi for oppdrettsanlegg gi lavere klimaavtrykk, mindre belastning på fjordene og mer fisk fra hvert anlegg. Samtidig utnytter vi verdifulle råvarer og bidrar til å redusere Europas avhengighet av importert energi og næringsstoffer.