Sosiale utfordringer etter hjerneskade

I denne sesjonen ønsker vi å diskutere og forstå de sosiale utfordringene personer står overfor etter å ha opplevd en hjerneskade.  

Etter ervervet hjerneskade er vi ofte opptatt av å utrede og behandle de fysiske og kognitive vanskene mange kan få. Det er imidlertid mange som erfarer ensomhet og sosial isolasjon, og ofte er det de sosiale og mellommenneskelige endringene som skaper størst utfordringer på sikt. Vi snakker ofte om at man skal tilbake til skole og arbeid. Men hva med tilbake til friminuttet og det sosiale livet?  

Hjerneskader kan ha dyptgående effekter på kognitiv, emosjonell og sosial funksjon, som igjen påvirker evnen til å tolke og reagere på sosiale signaler i komplekse situasjoner. 

Hvordan påvirker hjerneskader personens evne til å lese subtile sosiale tegn? Er de i stand til å forstå og tilpasse seg den sosiale kulturen rundt dem, som ofte kan være implisitt og forvirrende selv for de uten nevrologiske utfordringer? Kan vi hjelpe mennesker med hjerneskade bedre når det gjelder sosialt liv etter skade? 

Gjennom to viktige studier hvor vi har samarbeidet vil vi belyse sosialt liv etter ervervet hjerneskade på ulike måter: 

• CICI-studien The Child In Context Intervention: 
  ​
  Denne behandlingsstudien for barn med ervervet hjerneskade har vist at sosiale og følelsesmessige konsekvenser står høyt på listen over tema familier ønsker hjelp med å håndtere. V/ Marianne Løvstad, professor UiO og fag- og forskningsansvarlig i psykologi, Sunnaas sykehus og Nina Rohrer-Baumgartner, psykologispesialist og postdoktor, Sunnaas sykehus. 
   
• Virtual reality (VR) i sosial kognisjon:
  
  Hva er sosial kognisjon, hvordan kan det utredes, og kan det tenkes at VR er et godt verktøy for undersøkelse av sosial funksjon etter hjerneskade? V/ Martin Matre, stipendiat og psykologspesialist, Sunnaas sykehus.  

Vi avslutter med en diskusjon i plenum.