Er det uakademisk å vise solidaritet?

I debatten som har vært i sektoren i forbindelse med krigen på Gaza har det blitt hevdet at et engasjement for palestinernes sak er «uakademisk» og «politisk». Hva er egentlig «uakademisk» og når er et samfunnsengasjement «politisk»?

Vitenskapelig ansatte skal alltid søke sannheten, drøfte tilgjengelig informasjon og formidle fakta, men skal de alltid etterstrebe å være uhildet og avstå fra å uttrykke meninger? Knebler vi i så fall samfunnsengasjementet hos ansatte og studenter? Hvor går grensen mellom nøytralitet og berøringsangst overfor vanskelige spørsmål i akademia? Er vitenskap og aktivisme et motsetningspar? Hvilke forpliktelser til handling følger med kunnskap?

I universiteter og høyskolers strategier og grunnlagsdokumenter framheves alltid demokrati, kritisk tenkning og etisk refleksjon. Universitetet i Oslo erklærer at de skal «utdanne studenter med kunnskap, evne og vilje til å skape en bedre verden». Magna Charta Universitatum 2020, som de fleste har signert, innledes med: “Universities acknowledge that they have a responsibility to engage with and respond to the aspirations and challenges of the world and to the communities they serve, to benefit humanity and contribute to sustainability”. Hvordan gjør vi det uten å vise engasjement, ta standpunkt og bidra i det offentlige ordskiftet? Finnes det noen kjerneverdier som akademikere i større grad er forpliktet til å forsvare; og i så fall hvilke?

Disse spørsmålene og mer diskuteres av:

- Terje Einarsen, styreleder i ICJ-Norge og professor i rettsvitenskap ved UiB

- Hans Morten Haugen, professor i internasjonal diakoni ved VID vitenskapelige høgskole

- Selma Bratberg, leder i SAIH - Studentene og akademikernes internasjonale hjelpefond

Panelet ledes av redaktør i forskning.no, Aksel Kjær Vidnes