Vi tøyser ikke med 58 milliarder bistandskroner

Norge bruker i år nærmere 60 milliarder av skattebetalerens penger på bistand og globalt utviklingssamarbeid. Dette utgjør mer enn 1 prosent av BNP, og gjør oss til «verdensmestre» i bistand. Og målet er intet mindre enn å skåre 17 bærekraftsmål;

Fattigdom, sult og sykdommer skal utryddes. Kriger, klimaendringer og korrupsjon skal stanses. Alle gutter og jenter skal få utdanning – og ingen skal utelates. 

Verdens ledere lovet alt – og til alle – da de i 2015 ble enige om bærekraftsmålene, som et veikart for internasjonalt samarbeid og utvikling i alle verdens land. Begeistringen og optimismen var stor. Ni år senere virker behovene bunnløse, krig og konflikt setter utvikling i revers og nøden vokser. Bærekraftsmålene virker som en fjern drøm.

Spørsmålet er nå om det er på tide å prioritere hardere, satse mer på den bistanden vi vet virker og mindre på områder der det er vanskelig å øyne framskritt.

Vi hopper glatt over debatten om hvorvidt bistand virker eller ikke. Det blir som å spørre: «Virker sykehus?»... Vi tar snarere utgangspunkt i at vi vet at mye bistand virker, men at ikke alt virker like bra, og at noen innsatser ikke gir den effekten av hver bistandskrone brukt som det burde.

Vi inviterer bistandsaktører, forskere, og andre kloke tenkere til en konstruktiv og løsningsorientert debatt der vi spør: 

• Hvilken bistand virker (beviselig) best?
• Hvordan sørge for at norske bistandspenger virkelig gjør en forskjell?
• Hvordan får vi mest mulig utvikling for hver krone vi bruker på bistand? 

Debatten innledes av Bjørn Lomborg, leder av Copehagen Consensus Center og forfatter av boka «Best things first, the 12 most efficient solutions for the world’s poorest and our global SDG promises»