EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk: Historien, grensesnitt mot Norge, fremtid

Helge Arnli avsluttet mer enn førti års militærtjeneste 1. mars 2023 som pensjonert flaggkommandør. Hans siste beordring var som Norges forsvarsattaché til Russland og Belarus.

De femten første årene vekslet karrieren mellom operative stillinger, instruktørtjeneste og stabsfunksjoner i Sjøforsvaret. De tjuefem siste kretset den rundt Etterretningstjenesten som analytiker og leder på ulike nivåer. Helge tjenestegjorde totalt åtte år i utlandet: tre år hver i USA og Russland, ett år i Midtøsten og et halvt år hver i Kosovo og Afghanistan.

Utdanningen omfatter stabsskole, en militær master og Forsvarets høgskoles sjefskurs.

Helge er nå tilsatt som sikkerhetspolitisk rådgiver i Europabevegelsen.

Om arrangementet

Mot slutten av 1940-tallet stod det demokratiske Europa overfor to hovedutfordringer; å hindre en ny stormaktskonflikt, spesielt mellom Tyskland og Frankrike, og å demme opp for Sovjetunionen og kommunismens fremvekst. Svaret på begge lever i beste velgående som henholdsvis EU og Nato.

Mest tidskritisk var trusselen fra Sovjetunionen. Europas svar kom gjennom Dunkirktraktaten (1947), etterfulgt og utvidet gjennom Brusseltraktaten med Vestunionen av 1948 og Nato i 1949. Frankrike ledet an i det andre sporet; å hindre en ny konflikt med Tyskland. Svaret kom gjennom Paristraktaten (1951) med Det europeiske kull- og stålfellesskap – forløperen til EU.

Under den kalde krigen var Nato nærmest enerådende på det frie Europas sikkerhets- og forsvarspolitiske arena. Slik er det ikke lenger. Etter murens fall har EU manøvrert seg inn, og Norge har tilpasset seg. Av ulike årsaker har mange nordmenn begrensede kunnskaper om denne historien og prosessen.

Dette foredraget redegjør for europeisk og norsk sikkerhetspolitikk i etterkrigstiden, Norges sikkerhetspolitiske grensesnitt mot EU og konsekvenser for Norge av Sveriges og Finlands Nato-medlemskap.