Ubehagelige ytringer – ytringsrom i bedrifter og fagbevegelse

Ytringsfriheten har sterk beskyttelse – også i arbeidslivet. Samtidig kan både bedrifter og organisasjoner ha et rettmessig behov for å beskytte sine interesser fra ubehagelige ytringer. Hva som oppleves som ubehagelige ytringer vil like fullt variere. Vi diskuterer rommet for arbeidstakeres ytringer. Hvor går grensen for hva som anses som akseptabelt å ytre seg offentlig og hvordan skal bedrifter og fagbevegelse håndtere det som oppleves som ubehagelige ytringer?

Du møter først Direktør Arbeidsliv i NHO Nina Melsom og LOs førstesekretær Julie Lødrup. De diskuterer hvordan ytringsrommet ser ut fra et overordnet nivå og hvor de mener grensene går for hva som er akseptable ytringer. Har det for eksempel noe å si om den som ytrer seg er tillitsvalgt eller en vanlig arbeidstaker, og hvor stort bør rommet være for å uttale som om politiske spørsmål?

Dernest Joachim Espe, forbundssekretær i Fellesforbundet og Vidar Strømme, advokat og ekspert på ytringsfrihet ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) snakke om hva som begrenser ytringsrommet sett fra deres ståsted. Hva skjer når ytringer fra fagbevegelsen blir ytterliggående? I Tyskland har fagforeninger med bånd til ytre høyre fått fotfeste i bedriftsdemokratiske fora. Kan noe tilsvarende skje i Norden og Norge, og hvordan kan en slik utvikling møtes med legitime midler?