Næringslivets rolle i Norges sikkerhet

Ifølge NATO traktatens artikkel 3 er Norge forpliktet til å utvikle vår evne til å motstå væpnet angrep inntil en kan motta hjelp fra allierte. I en ny sikkerhetspolitisk urolig tid, og hvor angrep i økende grad er i form av hybride trusler mot både næringsliv, sivilsamfunn og infrastruktur er spørsmålet om vi oppfyller vår forpliktelse.  PST har uttalt at det er eierne av bedriftene som er ansvarlig for at ikke bedriftene er utsatt for sikkerhetsbrudd og spioner etc. Men, hva nå når en økende andel av norsk næringsliv er eid fra utlandet? Svekker det norsk totalberedskap og gjør oss mindre rustet til å oppfylle våre forpliktelser overfor NATOs artikkel 3?

Er Norge forberedt på å holde ut et angrep i flere måneder om vi bli angrepet?

En avgjørende brikke i totalforsvaret og beredskapen i Norge er lokale bedrifter. Militære kan rekvirere både materiell og produksjonsutstyr i en eventuell krig. Men hva om bedriftene er eid fra utlandet og fra ikke-vennligsinnede eierinteresser? Hva om viktig infrastruktur, produksjonsbedrifter og vedlikehold av infrastruktur eies fra utlandet? Vil det forsinke en mobilisering? Hvor koordinert er totalforsvaret av Norge? Og hvem har egentlig ansvaret? 

En viktig brikke i beredskapsarbeidet i dag gjøres av lokale entrepenører rundt om i hele Norge. Disse står parat til å rykke ut ved flom og andre kriser og vil være helt avgjørende for et norsk totalforsvar ved et eventuelt angrep. Eier og daglig leder av Dokka Entrepenør vil forklare hvilke utfordringer de står overfor i første linje i beredskapsarbeidet.