Er det offentlige anskaffelsesregelverket egnet styringsverktøy for politiske mål?

Regjeringen baler nå med to NOU’er om offentlige anskaffelser. Første delutredning kom i desember 2023 (NOU 2023: 26) og andre delutredning ble overlevert i mai (NOU 2024: 9) med høringsfrist 16. august.

Forslagene er omfattende og innebærer mange endringer for innkjøpsnorge. Norske offentlige anskaffelser estimerer til ca 750 mrd kroner. Dette utgjør åpenbart en betydelig innkjøpsmakt, gitt at pengebruken forvaltes på riktig måte. Forslaget til ny formålsbestemmelse viser at offentlige oppdragsgivere ikke bare skal sørge for effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser, men ivareta et vell av andre formål. Loven skal bidra til at oppdragsgiver får dekket sine behov på en kostnadseffektiv måte, omstilling til et lavutslippssamfunn, at de miljømessige belastningene av offentlige anskaffelser reduseres, innovasjon, anstendige arbeidsforhold, konkurranse om offentlige kontrakter, herunder for små og mellomstore leverandører, at det offentlige opptrer på en tillitsvekkende måte,

at arbeidet med å gjennomføre en anskaffelse står i et rimelig forhold til anskaffelsens størrelse og betydning og til slutt; ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn (sitert fra utkastet til formålsbestemmelse).

Det er « lett» å være lovgiver å ønske seg alt dette, men er det mulig for offentlige oppdragsgivere å få til alt dette? Hvis ja, hva trengs? (Kompetanse, veiledning, ledelse, mål og måling ?) Og hvilke muligheter og rettigheter gir forslaget for leverandør Norge. Som alltid byr anskaffelsesregelverket på et utall spennende temaer som kan diskuteres.

Under Arendalsuka er mange i sluttspurt for høringsuttalelser. Kom om bord i NFFA/Berngaard båten og få impulser, utløp for frustrasjoner og forslag til tiltak. Vi lager en møteplass for oppdragsgivere og leverandører.