Skal skatteregningen sendes til arbeidsfolka?

Ulikhetene i Norge har økt over tid, både i inntekt og formue. Det er et problem. Store forskjeller kan føre til lavere tillit, mindre sosial kapital, mindre økonomisk vekst og ikke minst; økt økonomisk og politisk makt til de aller rikeste.

Fortsetter utviklingen slik, vil alle tape på det – både landets kapitaleiere og arbeidstakerne. 

Skattesystemet er et av de viktigste verktøyene vi har for å sikre jevn fordeling. Over tid har imidlertid skattesystemet blitt mindre omfordelende. Landets aller rikeste betaler i dag en langt mindre andel av inntekten sin i skatt enn vanlige arbeidsfolk. Det skyldes ivrig skatteplanlegging og store hull i dagens skattesystem. Men flere vil gjerne betale enda mindre skatt.

Mens FN og OECD forsøker å få til internasjonal koordinering rundt formueskatt er den offentlige debatten i Norge preget av stor misnøye med økt skatt på kapital og formue. Noen av landets aller rikeste flytter til Sveits, andre bruker mediene til å klage sin nød og hevder det er omtrent umulig å starte eller drive en bedrift i Norge. Dette på tross av at Norge AS går svært bra: Det er rekordinvesteringer og svært mange nye arbeidsplasser. Det har heller aldri vært så mange milliardærer i landet .

Når de rike betaler mindre og mindre skatt, veksler skattetrykket til arbeidere og småbedrifter gjennom økt avhengighet av inntektsskatt og forbruksavgifter. Det er verken bra for økonomisk utvikling eller for ulikheten i Norge. Det er heller ikke rettferdig.

I dette møtet ser vi på ulikhetsutviklingen og oversikten over hvem som betaler skatteregninga i Norge. Vi spør:

Hvem har makt til å påvirke skattesystemet? Støtter arbeidsfolk at de rikeste i samfunnet betaler mindre skatt enn den jevne arbeidstaker? Hvordan skal vi kontre eskalering i formuesulikhet? Hvor går balansen mellom hensynet til økonomisk vekst og hensynet til omfordeling?