Hvem har råderetten over mine og fellesskapets data?

Hvem har råderetten over mine og fellesskapets data? 

Bruken av kunstig intelligens skyter fart, og derfor skjerpes kampen om kontrollen over våre data, lyd og bilder. 

Dilemmaet vi står ovenfor er: Jo mer data vi deler, jo mer verdifulle tjenester får vi fra digitalisering. 

Men prisen vi betaler er å dele mer av vårt privatliv. Mye mer. 

Hvor langt er vi villige til å gå?  

Tenk deg følgende scenario: 

Banken gir deg to valg: 

•  Dele dine private data og få tips og råd om hvordan optimalisere eget forbruk, gratis sparetilbud, bedre lån eller andre fordeler 

• Du vil ikke dele private data og du går glipp av de beste tilbudene. 

I butikken: 

• Dele dine private data (eksempel foto av deg selv og ditt shoppingmønster) og butikken vet umiddelbart hvem du er når du går inn døren, og du får premimum service og tilbud 

• Du vil ikke dele data og du får bare standard tilbud og priser 

På jobben:  

•  Dele data om hvordan du utfører arbeidet, slik at jobben kan gi deg coaching og du får bedre performance, og til gjengjeld får du bedre lønn og utviklingsmuligheter. 

• Ikke dele data og du får færre utviklingsmuligheter. 

Vårt ekspertpanel diskuterer: 

• Hvilken råderett skal vi ha over egne data som er generert i offentlig sammenheng knyttet til sikkerhet, helse og bedre adferd i når det gjelder miljø? 

• Hvilken data er det vi som samfunn og virksomheter ikke samler inn, men som i fremtiden vil ha en stor verdi, hvilken strategi skal vi ha for dette?  

• Hvordan skape klustre som kan bli gode på å utvikle og anvende KI-teknologi som vil skape arbeidsplasser så vel som bidra til å styrke konkurranseevnen til virksomheter? 

• Kunstig intelligens (KI) utfordrer personvernet – hvordan sikre personvern samtidig som vi gir rom vekst med bruk av KI?  

• Vi vet av erfaring at lovverket er komplekst og tar tid å justere mens teknologien går foran. Med KI vil dette problemet forsterke seg.