Står det gamle energinorge i veien for det nye?

I alle år har vi stolt på et robust kraftsystem av demninger, strømnett og regulerende myndigheter. Mange venter nå at disse bautaene bak kraftsystemet i Norge kommer med en større stikkontakt. Til de som trenger strøm. Til de som skal slutte med CO2-utslipp. De må vente lenge. Statnett har sagt at nye søknader om strøm på Østlandet vil få nei fram til 2035. For å stoppe global oppvarming på halvannen grader, sier FN at vi må halvere utslippene fem år før. I 2030.

Hva gjør vi da når “ledningen” allerede er full, kraftmangelen truer og strømprisene er like uforutsigbart som været. 

Kan det være at det gamle energinorge står i veien for det nye? Det er ikke myndighetenes, nettselskapet eller kraftleverandørenes feil at utfordringen er enorm. Men har vi gjort alt vi kan for å rekruttere de som faktisk trenger strømmen? Ikke bare de som skal kutte utslippene, men alle de som kan bidra. Det finnes et økende antall leverandører av fornybare energiløsninger. De forvandler kraftkrevende industri og landbruk fra passive mottakere av strøm, til selv å bli mer selvforsynt med fornybar kraft. De gjør tak om til solkraft. Grått land om til vindkraft. Og lagrer den billigste kraften til senere bruk. 

De kan fortelle om byråkrati og manglende kunnskap, men også om nye muligheter. Vi ønsker å utfordre politikere og regulerende myndigheter til å høre på, og presentere innvendinger - for bedre felles forståelse. Det finnes uløste oppgaver. Hvordan kan den gamle og den nye energiverden jobbe bedre sammen, for å løse utfordringene.