Kultur som næring - Vi ønsker svenske tilstander!

Globalt er musikknæringen i vekst. Kulturelle og kreative næringer sysselsatte ved utgangen av 2019 mer enn 7,6 millioner mennesker innenfor EU, og sektoren har siden 2013 vokst med rundt 700.000 arbeidsplasser. I 2017 stod svensk musikkeksport for 2,1 milliarder svenske kroner, mens norsk musikkeksport bare utgjorde rundt 300 millioner to år senere. Ser man til øvrig verdiskapning, hadde kreativ næring i Norge før pandemien (2019) 91.000 sysselsatte, en omsetning på 140 milliarder kroner og en verdiskapning på omtrent 52 milliarder. Kreative næringer utgjorde 2,9% av BNP. Samtidig velger de største internasjonale konsertene bort Norge som destinasjon, mens söta bror kan skilte med 178.000 publikummere i løpet av konsertene under Taylor Swifts Eras Tour. Minst 120.000 av dem var tilreisende. Hva går den norske musikknæringen glipp av, og hvilke ringvirkninger mister vi muligheten til? Og hvorfor velger noen av de største norske artistene, produsentene og opphaverne å flagge ut sin virksomhet eller signere med selskaper i utlandet?

Storbritannia har for eksempel forpliktet seg til en målsetting om å skape 1 million nye arbeidsplasser i kreativ næring innen 2030. Hvor er satsingen på kultur som næring i Norge?