Kan etikk og reguleringer øke farten på KI-bruken?

Er etiske retningslinjer og sterkt brukervern bare en bremsekloss på skapertrangen, eller er de en forutsetning for å bygge nødvendig tillit og verdi til den nye teknologien?

Ved introduksjon til noe helt nytt, vil vi møte det nye med tvisyn. Vi dras mellom entusiasme og forsiktighet. Så også med kunstig intelligens (KI) og spesielt generativ KI. 

Det bobler over av ideer om hva KI kan brukes til – og noen verktøy har blitt allemannseie –, men samtidig går diskusjonen om opphavsrett, risikoanalyser og trusler om monopolsituasjon hett for seg. 

Et viktig premiss for at ny teknologi tas i bruk handler om brukernes tillit. Ingen vil bruke løsninger de ikke har tillit til. Brukernes tillit bygges baserer seg ofte på at de føler seg sikkerhetsmessig ivaretatt, at ansvar er tydelig plassert og at etiske og juridiske standarder følges opp. 

Nye løsninger bør derfor innføres med forsvarlighet – men hva er tilstrekkelig for å vinne brukernes tillit? Det er også et viktig prinsipp at investeringer i ny teknologi er balansert mellom innsats og forventning om utbytte. 

Med «AI Act» etablerer EU regler som Norge forplikter seg til å følge, de første stegene skal ha effekt allerede om seks måneder. Bør vi ta dette videre i Norge? Videreutvikle og utdype etiske standarder som vil skape tillit til at næringsliv og offentlig sektor vil ta i bruk «KI på norsk» på en forsvarlig måte?