Et overdiagnostisert samfunn?

Diagnoser er et sentralt verktøy i dagens helsevesen. Men ettersom et økende antall ungdommer får diagnoser, noen foreldre kjemper for å få en diagnose for sine barn, og noen ungdommer til og med begynner å selvdiagnostisere for å eie en diagnose selv – er det ikke et tegn på at noe er ute av kurs i vår forståelse av psykisk helse? Står vi i fare for å bli fanget av våre egne hjelpemidler? Fortjener hjelpeapparatet vårt diagnosen "diagnostisk overspising"?

Samtidig er det tydelig at mange ungdommer lider. De forteller om dårlig selvtillit, kroppspress, prestasjonspress, ensomhet og fremtidsangst. Kan ungdom hjelpes til å takle motgang og vanskeligheter på andre og bedre måter enn å bli diagnostisert? Hvordan kan ett år på en folkehøyskole bidra til mental stabilitet? Hva er ingrediensene til en resilient forandring?

Under samtalen på demokratibåten diskuteres kritiske spørsmål og mulige løsninger med utgangspunkt i hverdagen til lærere og elever på Norges folkehøyskoler.