Kraftkrise i Afrika – konsekvenser, kunnskap og kapital

Ca 600 millioner innbyggere i Afrika mangler tilgang til energi/kraft. I Sør-Afrika må man takle gjentatte strømbrudd på 8-10 timer per dag. I Zimbabwe jobber arbeidstakere om natten siden det er da strømmen er tilgjengelig. I Nigeria knekker strømnettet sammen jevnlig. I tillegg til humanitære konsekvenser som helserisiko, fattigdom og utenforskap gjør fraværet av energitilgang at næringslivet mange steder ligger brakk. Verdensbanken estimerer at næringslivet i Nigeria alene taper 29 milliarder USD i året som følge av ustabil strømforsyning. 

Kraftkrisen er ikke Afrikas krise alene. At alle mennesker i verden skal ha tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris er et av de viktigste virkemidlene i kampen mot fordrivelse og fattigdom. Lokalt og internasjonalt næringsliv; nasjonale, internasjonale og overnasjonale myndigheter; samt internasjonal bistand har felles interesser i at Afrikas energiforsyning er tilstrekkelig, stabil og bærekraftig. Også fra et investorperspektiv vil stabilitet gjøre prosjekter i disse ‘emerging markets’ mindre risikoartede.

Samtidig mangler det afrikanske kontinentet mellom 70-108 milliarder USD i investeringer årlig, ifølge den afrikanske utviklingsbanken AFBD. Estimatet er basert på hvor mye penger som trengs for å bygge nok infrastruktur som vei, jernbaner, havner, internett og strømnett, til å løfte Afrika ut av fattigdom og forebygge at mennesker fordrives.

Deler av kontinentet er rammet av varige kriser og konflikter som driver mennesker på flukt. For disse er tilgang til stabil energi et uoverstigelig hinder for å ta del i utdannelse, arbeidsliv og finne varige løsninger. Teknologien og løsningene er der, men Afrika opplever et stort investeringsgap.

Vi samler et panel fra offentlig, ideell og privat sektor og spør:

• Hvordan bør selskaper som opererer i Afrika søke å påvirke de samfunnsmessige, politiske og økonomiske forholdene i landene hvor de investerer?
• Vil profittdrevne selskaper kunne ende opp med oppgaver som naturlig, eller endog formelt, tilhører Staten eller bistandsaktører?
• Har Norge som nasjon et større ansvar i land der norsk næringsliv er tilstede?
• Hvordan kan næringslivet samarbeide med humanitære bistandsaktører med kapital og kunnskap for å skaffe tilgang til bærekraftig energi for mennesker rammet av krise og konflikt?
• Og lar felles satsninger mellom det offentlige, bistansdsorganisasjoner og privat sektor i 'blended finance‘ seg gjennomføre - eller er de strukturelle hindrene for høye og risikoene uakseptable?

Arrangementet vil samtidig lansere NRC’s nye konsept for 'Capital Fund'. Torstein Bae, formidlingsleder i Flyktninghjelpen, leder oss gjennom programmet 

Vi serverer kaffe/te.