Omvendt voldsalarm - et underutnyttet verktøy for beskyttelse - hvorfor blir det ikke brukt mer?

Norge har endelig fått en, for mange, etterlengtet lovendring tilknyttet omvendt voldsalarm. 8 april 24 ble det besluttet i straffeprosessloven en endring som gjør det enklere og raskere å ilegge omvendt voldsalarm. Politiet var klare for å ta i bruk den nye ordningen, bl.a. gjennom kompetanseheving. Med omvendt voldsalarm er det trussel utøver og ikke den voldsutsatte, som ansvarlig gjøres og må bære byrden med å gå med elektronisk fotlenke. Lovendringen skulle bety at omvendt voldsalarm brukes oftere og hyppigere enn tidligere. Den skal styrke beskyttelsen av personer som kan utsettes for vold og trusler.

Statistikken viser at siden lovendringen trådte i kraft, har bruken på landsbasis gått opp fra 15 – 54.

Hva sier statistikken for Agder – hvor mange omvendt voldsalarmer har vært utstedt til nå? Benyttes omvendt voldsalarm slik målet er?

Vi vil i dette arrangementet rette søkelyset på betydningen av omvendt voldsalarm, både for individ og samfunn. Hvem tar ansvar for volden som skjer i samfunnet og hvor mye skal voldsofferet tåle - særlig når vi vet det økende tallet av partnerdrap?

Politiet vil legge frem tall både for omvendt voldsalarm, men også tilknyttet antall brudd på besøksforbud knyttet opp mor brudd på omvendt voldsalarm.