Nord-Sverige vs Nord-Norge: Hva kan vi lære av svenskene på næring og samfunnsutvikling?

Norske statlige myndigheter har nedfelt ambisjoner om vekst og grønn omstilling i Nord-Norge, i en rekke strategier, herunder nordområdesatsingen, grønt industriløft, KVU Nord-Norge/ KVU Nord-Norgebanen og Hurdalsplattformen. Effekter i form av store håndfaste industriinvesteringer fremstår som begrensede, derimot ser vi flere tilbakeslag med sentrale etableringer satt på vent. Det går også trått med utbygging av fornybar energi og mineraler som nordnorske fortrinn og forutsetninger for grønne verdikjeder og vekst i nord.  

Sett i sammenheng med SSBs prognoser som tilsier nær nullvekst i folketallet i Nord-Norge fram til 2050 kombinert med eldrebølge og færre unge, er situasjonen alvorlig for nordområdene, tross regionens uttalte strategiske viktighet.    

Det er et paradoks at forholdene over grensen i Nord-Sverige preges av betydelige investeringer og industriell vekst. Nord-Sverige har om lag samme folketall som våre tre nordligste fylker. Mens den norske regjerings strategier preges av høye ambisjoner, men få konkrete tiltak, gir tilsvarende politiske satsinger i Sverige allerede resultater. Vi observerer stor aktivitet i ny grønn industri, i mineralnæringen samt i fornybar energi og vei og bane for å møte behovene til den nye industrien og samfunnsutviklingen rundt. Den svenske regjeringen anslår at folketallet vil øke med minst 100 000 i de to nordligste fylkene i Sverige, en region som beskrives som det mest spennende vekstområdet i Norden. Samtidig som det er ulikheter i næringsstruktur mellom Nord-Norge og Nord- Sverige finnes også fellestrekk, herunder definisjon som europeiske “periferier”. Ikke minst kan det pekes på geografisk nærhet mellom våre to regioner i nord som bindes sammen av viktige veger og jernbane og delvis felles kraftsystem over grensene.

Hva kan vi lære av Sverige? Hva er status for den grønne industrielle revolusjonen i deres to nordligste fylker? Viktige erfaringer, suksessfaktorer og evt. feilsatsinger som kan gi oss nyttig erfaring? Hvilke virkemidler i Sverige ser ut til å treffe bedre enn de norske tiltakene? Er Sveriges organisering av nordområdesatsingen, bl.a. med en egen statlig koordinator oppnevnt av regjeringen for de store etableringene i Norrbotten og Västerbotten overførbar til Nord-Norge? Hva kan Norge lære av det som ser også ut til å være en sterkere koordinering av ulike tiltak i Nord-Sverige? Hvordan har svensk side gått frem for å sikre at tiltak gjøres i en større sammenheng, herunder store industrietableringer, strategiske investeringer i veg og jernbane, utbygging av kraftproduksjon og nett samt tiltak for å rekruttere flere innbyggere til nord.  Hvilke statlige incentiver/støtteordninger er tilgjengelig i Nord-Sverige vs Nord-Norge?