Norge trenger en strategi for havner og infrastruktur til havvind

Bratte fjell og dype fjorder kan gi norsk havvindnæring konkurransefortrinnet vi trenger i møte med en global konkurranse. Havvind forutsetter dypvannshavner i le for vær og vind, noe Norge har særlig forutsetninger for å etablere.

Til nå har andre land utviklet betydelig mer havvind enn oss. Det kan endre seg når prosjektene nå trekker ut på større dyp. Norge har offshore-kompetanse og en maritim industri i verdensklasse. Vi har eksperter på flytende installasjoner til havs og kan logistikken som må til for å lykkes. I tillegg kan vi ha et «ess i ermet». Utviklingen av havvindprosjekt vil forutsette at det etableres egnede havner, særlig for flytende havvind. Det er mange avanserte havner i Norge, men det er få spesialiserte havner til å møte det fremtidige behovet innen havvind. Det gjelder både i Norge og andre steder i Europa.

I en norsk kontekst kan havner og havneinfrastruktur bli et «kinderegg», som legger til rette for å utvikle verdikjeden for havvind, gir betydelige inntekter, og sist, og ikke minst bidrar til å posisjonere norsk havvindindustri på en måte som det er vanskelig å konkurrere med.

Men skal vi komme dit, trenger vi en strategi for havner, basert på en objektiv kartlegging av de norske forutsetningene. Havvindhavner skal dekke et behov for alt fra montering av ulike typer understell, tårn, blader og turbinhoder, til tørrlagring, våtlagring, håndtering av forankringstau strømkabler og transformatorer. Vi må derfor vite hvilke typer havner vi har og kan utvikle, hvor de skal ligge og hvordan havnene kan sees i sammenheng med hverandre og med annen havvindindustri.